EUROPAS STYGGESTE

hovedstad - men vel verdt et besøk, skriver Jan Simonsen om Bukarest, hovedstaden i Romania.
 
”Hva synes du om Bukarest, spurte sidemannen min på bussen mellom Praha og Bukarest. En rundt 30 år gammel sjarmerende forretningsmann fra Italia. Jeg smilte, og kom ikke engang i gang med svaret mitt, før han sa: – ”Ja. Jeg er helt enig. Det er en stygg by”. – ”Styggeste hovedstaden i Europa”, mente jeg. Guiseppe var enig. Det var også en rumensk student, som var med i samme bussen. – ”Bukarest er en stygg by. Men du blir tiltrukket av den”, mente hun. 
 
Søker du bildelig skjønnhet er det tilstrekkelig å reise til Praha. Men søker du atmosfære, en spennende befolkning, og en interessant historie, kan Bukarest være verd et besøk. 
 
Før forrige verdenskrig ble Bukarest kalt ”Øst-Europas Paris”. Gamlebyen kunne minne om gamlebyen i Praha. Da kommunistene overtok, ble byen utvidet med høyblokker i klassisk østeuropeisk stil. Stygge rektangulære maurtuer, som i det minste sikret bolig til alle. Til slutt rev likegodt Ceaucescu det meste av gamlebyen for å bygge sitt berømte palass, med tilstøtende bygninger langs alleen oppover mot palasset. Og vips: Bukarest ble til en by med en bitte liten gamleby, preget av tilsynelatende falleferdige ”kommunistblokker”. 
 
Noe har da likevel byen å by på for turister: Et par parker med vann og store trær, er hyggelige å spasere i. Den ortodokse kirken i sentrum av byen, nesten vegg i vegg med den tidligere parlamentsbygningen, er det all grunn til å besøke. Det samme gjelder et utendørs museum, som viser frem gammel rumensk byggeskikk. Palasset til Ceaucescu, med sine flere hundre rom, er en av verdens tre største bygninger, bare overgått av Pentagonbygningen i Washington og en pyramide i Egypt. Det er selvsagt verd et syn, både på avstand og innenfra. I dag brukes det for øvrig som parlamentsbygning. Ikke hele palasset, selvsagt, men en liten flik av det. 
 
Dessuten avholdes det ofte spennende utendørsarrangementer i byen åpne plasser og parker. Da jeg besøkte Bukarest for noen år siden, ble eksempelvis rundkjøringen og parkeringsplassen foran palasset benyttet til en Carlsberg-festival, der Carlsberg ølet ble presentert for det rumenske markedet. 
 
Carlsberg og Tuborg er for øvrig blant de toneangivende øltypene i hele Romania. Sammen med Heineken. De færreste restaurantene i Bukarest er i stand til å servere deg rumensk øl, selv om det selvsagt finnes. Det står bare ikke på menyen. Og du får alltid flaskeøl. Ikke fatøl. Det er trist å reise fra Norge til Romania og måtte drikke dansk øl. Den støyende amerikanske musikken, som strømmer ut av alle radiostasjonene og fra nattklubbene, trekker også ned. I Romania hadde det vært hyggelig å lytte til litt rumensk musikk. Den eneste  lokale slageren som gikk igjen, mellom den importerte amerikanske musikk-kulturen, var hiten til lille Cleopatra på 3 år. Datter av en rumensk popstjerne. Hun er allerede innført i Guinnes Rekordbok. 
 
Selv om de gamle ”kommunistblokkene” ser stygge ut, skal det innrømmes at det bare er utenpå. Rumenerne er mennesker som liker å ha det ordentlig rundt seg. Jeg har flere ganger blitt invitert hjem til rumenske familier, og hver gang blitt overrasket over kontrasten mellom den stygge, tilsynelatende litt falleferdige bygningen med en like tilsynelatende falleferdig trappeoppgang, og de flotte godt vedlikeholdte og varme leilighetene inne i bygningen. 
 
Leilighetene er sjelden moderne innredet. Unge mennesker, som har arvet en leilighet etter sine besteforeldre, har sjelden råd til å kjøpe inn mye møbler. Men møblene er solide og pene. Innredet som de ofte er, av besteforeldregenerasjonen, inkludert tapetvalget, kan det få en norsk gjest til å bli ganske så nostalgisk. Tankene går lett tilbake til egen barndom. Rumenerne har det godt i sine hjem, selv om det ofte kan være trangbodd. 
 
Det er ikke bare i sine egne hjem at befolkningen i Bukarest sørger for å holde det rent rundt seg. Du vil finne mindre søppel i gatene i Bukarest enn i Oslo, selv om gatenettet ikke alltid innbyr til å holde orden. Gatene er fulle av hull i asfalten. Både på fortauene og ute i gaten. Hullene i asfalten kan av og til være så store at du risikerer å kjøre bilen din fast, dersom du ikke er oppmerksom nok og svinger unna. Vanligvis har du imidlertid god tid til å tenke over hvor du kjører. Trafikken står ofte stille, og forurensningen fra biltrafikken er stor, selv om det har blitt vesentlig bedre de siste årene.

Sist, men ikke minst: Du kan føle deg relativt trygg i Bukarest, også på kveldstid. Sannsynligvis tryggere enn i Oslo, men selvsagt er det likevel ikke tilrådelig å spasere i mørke bakgater midt på natten. På dagtid kan gatebarn som tigger penger, føles ubehagelige. Det er ikke lett for en godhjertet nordmann å vite om du bør gi penger eller ikke. Rumenerne vil som regel si at de fleste er sigøynere, som tigger etter ordre fra voksne. Noen gatebarn finnes fremdeles, men situasjonen er langt bedre enn for få år siden. Mange har fått plass på barnehjem, og regjeringen arbeider nå med å plassere disse barna tilbake hos sine foreldre, hvor den mener at de hører hjemme. 
 
For få år siden var det en plage med de mange løshundene. ”Ceaucescus hunder” ble de kalt. Hundeplagen oppstod nemlig da gamlebyen ble revet, og befolkningen der ble tilbudt nye boliger. De fikk ikke ta med seg hundene sine, og hadde ikke hjerte til å avlive sine firbente venner. I stedet ble de sluppet ut i gatene, hvor de raskt formerte seg. Først de siste årene grep ordføreren i Bukarest tak i problemet, og satt i gang en avlivingskampanje, som var omstridt, men som ble støttet av et stort flertall av byens befolkning. Det hjalp ikke at Brigit Bardot kom til Bukarest for å protestere, og symbolsk tok med seg flere hunder tilbake til Frankrike. Mange lurte på hvorfor hun ikke heller tok med seg noen gatebarn. Ordføreren ble for øvrig så populær på grunn av oppryddingen, at han i dag er Romanias president. 

Har du spørsmål om denne tjenesten,
ring oss på 67 55 19 96, eller send en
mail: carsten@carstenfive.no

Ansvarlig utgiver: Godt Næringsliv AS
Ansvarlig redaktør: Carsten O. Five