Folketrygden krymper

Av Carsten O. Five Politikerne har foreslått innstramninger på pensjonsytelsene i folketrygden etter 2010. Grunnen er at folketrygden går med dundrende underskudd  - ca 70 milliarder kroner pr år. Det er nå, før eldrebølgen starter. Etter 2010 starter eldrebølgen og underskuddet vil øke kraftig.

I 2007 vil det årlige underskuddet i folketrygden være på ca 70 milliarder kroner. Underskuddet fremkommer fordi utgiftene er på ca 246 milliarder kroner, mens inntektene bare er på ca 178 milliarder kroner. Dette underskuddet må dekkes opp av andre inntekter til staten, som moms, oljeskatter osv.

            Problemet med det store underskuddet er at folketrygden drives etter det såkalte ”pay as you go”-prinspippet. Vi betaler fortløpende det pensjonene koster og underskuddet vil øke.

 

Eldreflodbølge

Nå har Norge store oljeinntekter og ikke problemer med å dekke opp det store årlige underskuddet i folketrygden. Men rundt 2010 vil oljeinntektene for alvor begynne å krympe fordi oljefeltene etter hvert begynner å bli tømt. Vi kommer til å selge gass i kanskje hundre år fremover, men gassinntektene vil ikke kunne kompensere for de store oljeinntektene vi har for tiden.

            Samtidig med fallet i oljeinntektene vil staten få en kraftig økning i utgiftene til alderspensjoner og pass og stell av eldre. Grunnen er at antallet eldre vil øke dramatisk. Det er de store alderskullene som ble født rett etter den andre verdenskrig som begynner å bli pensjonister etter 2010. Disse har opparbeidet store krav i pensjoner på folketrygden, de lever lenge og det blir store utgifter til pleie og stell av disse.

           

Økende underskudd

Da folketrygden ble innført i 1967 var det fire yrkesaktive pr trygdet. Nå er det ca to yrkesaktive per trygdet og det blir enda færre etter 2010.

            Det er nettopp forholdet mellom yrkesaktive og trygdede som er det store problemet. Siden folketrygden betales fortløpende etter det såkalte ”pay as you go”-prinsippet, er det de yrkesaktive som hele tiden betaler folketrygden i form av trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og dekker opp underskuddet som dekkes av staten. Det finnes egentlig intet fond i folketrygden. Det såkalte Folketrygdfondet er helt frikoblet fra finansieringen av folketrygden. Dessuten er det så lite at det ikke monner stort til å dekke opp de enorme utgiftene som vil komme etter 2010. Heller ikke det store pensjonsfondet (tidligere oljefondet) vil være tilstrekkelig til å dekke alle pensjonsutgiftene som vil komme.

Forøvrig er det ikke sikkert at fremtidens politikere vil bruke hele pensjonsfondet  bare til pensjoner til oss som er yrkesaktive i dag. Kanskje vil fremtidens politikere bruke mer av pengene på investeringer til deres egen generasjon.

 

Innstramming

Den nye folketrygden (pensjonsreformen) politikerne nylig har vedtatt, betyr at du må jobbe hardere og lengre for å få like god pensjon som nå.

            Dersom du skal opparbeide rett til full pensjon etter dagens regler i folketrygden kreves det at du er yrkesaktiv i 40 år og tjener mer enn 1 G (grunnbeløpet i folketrygden – for tiden 62 892 kroner) disse årene.

NB! Særlig viktig er også den såkalte besteårsregelen. Det betyr at det er din lønn i de 20 årene du tjener best, som er avgjørende for størrelsen på pensjonen din. Nå foreslås denne reglene fjernet. Det vil særlig ramme dem som har store variasjoner i inntekten – kvinner og folk som tar lange utdannelser.

            I den nye folketrygden teller alle årene du er yrkesaktiv likt. Jo mer du tjener og jo flere år du jobber, jo høyere pensjon.

            Spesielt viktig er også den nye bestemmelsen om at G ikke skal følge lønnsutviklingen i samfunnet. Veksten i pensjoner skal hele tiden være lavere enn lønnsveksten.

            Dessuten vil pensjonene bli krympet dersom levealderen til Kari og Ola Nordmann øker. Det kan slå veldig hardt ut og krympe fremtidige pensjoner.

 

Dyrt å gå før tiden

Nytt er også at du i fremtiden kan gå av med pensjon før du fyller 67 år. Allerede fra du er 62 år kan du gå av med pensjon, etter de nye regelverket. Men velger du å gå av med pensjon så tidlig, blir pensjonen betydelig krympet.

NB! Derfor er det utrolig viktig å planlegge godt og starte tidlig med sparing dersom du ønsker å gå av med pensjon før du er 67 år.

 

Klasseskille

Siden folketrygdens ytelser blir svekket etter hvert, blir det desto viktigere å ha en form for tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Det vil bli et klasseskille mellom dem som har tjenestepensjon og de som bare skal leve på folketrygd-pensjon.

Hittil har den normale tjenestepensjonsordningen (ytelsesbaserte tjenestepensjon) gitt ca 66 % i pensjon av det man har hatt i inntekt de siste årene før man går av med pensjon, så sant man har full opptjening (30 år) innenfor tjenestepensjonsordningen.

Men stadig flere bedrifter har ikke råd til denne dyre typen for tjenestepensjon.

De velger en ny form som er kommet – innskuddsbasert pensjon. Da vet ikke du som arbeidstager hva du får i pensjon, men det bygges opp en pensjonskonto for deg hvor bedriften setter inn et bestemt beløp hvert år. Summen og avkastningen av denne kontoen blir din tjenestepensjon. For mange betyr dette mindre i tjenestepensjon enn ytelsesbasert tjenestepensjon.

            Nylig ble det innført tvungen tjenestepensjon for alle. Men det kommer til å gå mange år før de som nå får denne ordningen får noe særlig pensjon av betydning. De som skal gå av med pensjon om få år, vil bare få noen tusen kroner pr år i denne ekstra tjenestepensjonen.

 

Særlig kvinner må spare

Siden folketrygden blir svekket og Norge står foran enorme pensjonsutgifter er det viktig at også du sparer selv. Særlig er det viktig at kvinner sparer til alderdommen, fordi:

O Kvinner skal leve nesten ti år lenger enn menn.

O 60 % av kvinnene som er pensjonister i dag er minstepensjonister, mens bare 15 % av de mannlige pensjonistene er minstepensjonister.

O Kvinner er altfor snille. De tar permisjoner og halvdagsstillinger for å ofre seg for omsorgsarbeid og dermed mister de opptjening både i folketrygden og en eventuell tjenestepensjon.  

    

Svekket pensjon

Men alle som er pensjonister i dag kan ta det helt rolig. De vil få den pensjonen de har opparbeidet rett til.

Det er de som blir pensjonister etter 2010 som har ekstra grunn til å spare til alderdommen. De kan ikke regne med å få så mye i tilleggspensjon fra folketrygden utover minstepensjon som de nok har vært forespeilet av politikerne til nå. Flere vil ende opp med en pensjon omtrent som minstepensjon fordi det ikke vil være nok penger i fremtiden.

Jeg er ganske sikker på at fremtidige generasjoner heller ikke vil betale mer skatt for å dekke opp for det pensjonsgapet som vil komme.

 

Hva må du gjøre?

Alle over 40 år må starte en form for pensjonssparing siden de må regne med å få lave pensjoner.

O Det er viktig å spre sparingen slik at du ikke legger alle eggene i en kurv. Sparing i bolig er viktig. Det lønner seg å eie fremfor å leie bolig. Dessuten kan du låne på boligen som pensjonist, slik at du får igjen en del av boligformuen dersom pensjonen ikke er tilstrekkelig.

O Forøvrig bør du sette av et bestemt beløp hver måned for eksempel spredt på: pengemarkedsfond, obligasjonsfond og særlig aksjefond som en langsiktig pensjonssparing.

 

 

Har du spørsmål om denne tjenesten,
ring oss på 67 55 19 96, eller send en
mail: carsten@carstenfive.no

Ansvarlig utgiver: Godt Næringsliv AS
Ansvarlig redaktør: Carsten O. Five