PENGEKRANGEL I EKTESKAPET: HVA ER DIN RETT?

Av Carsten O. Five - Dette har vi ikke råd til! - Jo, det er mine penger! Kjenner du konflikten? Det er svært viktig å kjenne sine økonomiske plikter og rettigheter i ekteskapet.
Det kan være vanskelig å være gift, men juridisk er det ofte enklere enn å være samboer. Ekteskapet har klarere rettsregler som sikrer den svake part bedre enn ved et samboerforhold. Særlig hvis ektefellene blir skilt, vil rettsreglene gjøre det enklere å dele formuen.

Er dere gift, har begge ektefeller det samme ansvarte for å dekke utgiftene og gjøre det arbeidet som kreves for familiens hushold. Det gjelder for oppfostringen av barn og for å dekke ektefellenes eget behov. 
    

Økonomiske plikter
Her skal vi se på hvilke økonomiske plikter og rettigheter personene Kari og Morten, som er gift, har. Vi skal først og fremst se på forholdet mellom de to ektefellene.

Både Kari og Morten har plikt til å være med så godt de kan på det økonomiske underholdet av familien. Hvordan det i praksis skal gjøres, kommer an på den enkeltes forutsetninger, og hvordan de blir enige om å ordne seg.

            Ekteskapsloven fra 1. januar 1993 slår for eksempel fast at arbeid i hjemmet er fullt ut likeverdig med å bidra til underholdet av familien, som å bidra med lønnsinntekt. 

Som tilsvarende familier
Ektefellene skal yte sitt økonomisk og praktisk for at familien skal ha det vanlig godt sammenlignet med andre familier i tilsvarende økonomiske forhold.

Ut over dette har for eksempel verken Kari eller Morten plikt til arbeide overtid, eller plikt til å bruke av sin formue for å øke familiens levestandard enda mer.

            Men hvis Morten har lønnet arbeid, mens Kari arbeider ulønnet i hjemmet, har likevel ikke Morten oppfylt hele sin del av underholdsplikten selv om han dekker de faktiske utgiftene til mat, klær og hjem for hele familien. Kari har også krav på et passende beløp for å dekke sine egne behov, for eksempel til medlemskontingenter, bøker, sportsutstyr osv. Penger som hun sparer av dette beløpet, eller de tingene hun kjøper av disse pengene, blir fullt ut hennes egne. 

Forsømmer plikten
Dersom den ene ektefellen forsømmer sin underholdsplikt, kan hun eller han bli pålagt å betale et fast underholdsbidrag til den andre ektefellen. Dette er mest aktuelt etter en eventuell separasjon eller skilsmisse, men bidragsplikten kan også pålegges mens ekteskapet består. 

Krav på opplysninger
Kari og Morten har plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. Kari og Morten kan også kreve kopi av den felles, eller hverandres selvangivelse eller ligning fra ligningskontoret, og de kan kreve opplysninger av banker og andre finansinstitusjoner, dersom de ikke får opplysningene direkte fra ektefellen. 

 Ansvar for hver sin gjeld
Som hovedregel er ektefellene bare ansvarlig for den gjelden hun eller han selv har stiftet.

            Dette innebærer at en kreditor (en du har lånt penger av – for eksempel en bank) bare kan ta pant i eiendelene til den ektefellen som har stiftet gjelden.

            Når det gjelder gjeld som er tatt opp for å kjøpe inn det som er vanlig for det daglige husholdet og for å dekke barnas eller ektefellenes felles behov, blir imidlertid begge ektefellene ansvarlige.

NB! Dette gjelder selv om ektefellene ikke nødvendigvis er enige i alt som er kjøpt inn, så lenge man må kunne si at det gjelder ting eller varer som er nødvendige ut det som vil være normalt for en familie.

            På samme måte blir ektefellene sammen ansvarlige for utgiftene til leie av familiens bolig. Selv om Kari bare skulle stå som leietager i avtalen med huseieren, blir altså også Morten ansvarlig for at husleien betales. 

Felleseie
De aller fleste ektepar har felleseie. Reglene er at de har felleseie dersom de ikke har avtalt at de skal ha særeie (se nedenfor).

            Men felleseie har ingen betydning for om det er Kari eller Morten som kan sies å eie en gjenstand. Det er den av ektefellene som har anskaffet eiendelen, som er eier av den. Det vil for det første si at hver av ektefellene er eiere av det de eide før ekteskapet ble inngått, videre er det den av ektefellene som har kjøpt, arvet eller fått en gjenstand under ekteskapet, om er eier av denne eiendelen.

            Hvis Kari for eksempel eier en bil før hun gifter seg med Morten, er det hennes også i ekteskapet. Hvis hun har gjeld på bilen og ikke betaler renter og avdrag på gjelden, kan gjelden bli tvangsinndrevet ved at bilen må selges. Da kan det ikke tas tvangspant i eiendeler Morten har. Derfor kan det være svært viktig å passe på at det går frem av kvitteringer eller andre papirer hvem av ektefellene som eier de forskjellige tingene. 

Sameie
Det er ikke alltid at det ektefellene kjøper eller mottar har de hver for seg. Det ektefellene kjøper eller får sammen, blir sameie mellom dem.

            Sameie betyr at to eller flere personer eier en ting sammen. Hvor stor del hver av dem eier, kan variere, men når to ektefeller eier en ting sammen, vil de som regel eie halvparten hver. 

Særeie
Hvis dere ikke er fornøyd med reglene for felleseie, kan dere opprette særeie. Det kan være mange grunner til at folk velger særeie. En årsak har ofte vært at den ene av ektefellene som eide mest før ekteskapet, har ønsket å sikre seg mot likedeling dersom ekteskapet skulle ende med skilsmisse.

            En annen grunn et at ektefellene ønsker å unngå at den ene ektefellens kreditorer skal kunne ta pant i eiendelene.

            Når ektefellene blir enige om å opprette særeie, må de inngå en spesiell form for avtale som kalles ektepakt. Ektepakten må være skriftlig og undertegnes av begge ektefellene i nærvær av to vitner. Den må dessuten tinglyses i et eget Ektepaktregister i Brønnøysund for å være gyldig overfor ektefellenes kreditorer.

            I avtalen kan ektefellene bestemme at alt de eier hver for seg og det de siden måtte komme til å eie, skal være særeie. Men det er ikke noe i veien for at de blir enige om at for eksempel bare huset skal være den enes særeie.

NB! Enkelte gjenstander kan bli særeie uten at ektefellene selv har bestemt det. En giver  (eller arvelater) kan bestemme at arven etter henne eller ham, skal være den ene ektefellens særeie. På denne måten kan enkelte gjenstander bli særeie, selv om ektefellene ellers har fullstendig felleseie. 

Skilsmisse
I neste artikkel i denne serien i Foreldre & Barn, skal vi gå nøyere inn på hvilke økonomiske konsekvenser det blir av en skilsmisse dersom det er barn i ekteskapet. Her skal vi kun ta for oss enkelte hovedpunkter.

Ved skilsmisse må ektefellenes formue deles mellom dem. Dette kalles skifte. Ved delingen oppstår to spørsmål: 1. Hvilke verdier har hver av ektefellene krav på? Hvordan skal tingene fordeles? Men ektefellene står fritt til å gi avkall på deler av sine rettigheter dersom de ønsker det. 

Likedeling
Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt mellom ektefellene.

            Ved delingen er det viktig å være klar over hvem av ektefellene som eier hva. Likdelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Kari har rett til halvparten av det Morten eier, mens Morten har rett til halvparten av verdiene av det Kari eier.

NB! Det er bare nettoen av det hver av ektefellene eier som skal deles. Dersom for eksempel Morten har større gjeld enn det hans eiendeler er verdt, har han ikke noe overskudd som kan deles. Han har likevel krav på halvparten av Karis overskudd, selv om hun ikke får noe fra ham. 

Skjevdeling
Det gjelder et viktig unntak fra likedelingsreglen – skjevdelingsregelen – som kan brukes ved skilsmissen. Skjevdeling går ut på at hver av ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gaver som er mottatt under ekteskapet.

            Når det gjelder særeie, berøres det ikke av skilsmissen. Det forblir særeie for den som har det.  

Har du spørsmål om denne tjenesten,
ring oss på 67 55 19 96, eller send en
mail: carsten@carstenfive.no

Ansvarlig utgiver: Godt Næringsliv AS
Ansvarlig redaktør: Carsten O. Five