Rettigheter ved fødsel

Det er krevende å ha barn. Derfor har du også rettigheter som kan gjøre livet litt lettere den første tiden. Men det er viktig å kjenne regleverket, slik at du kan søke om økonomisk hjelp og støtte til rett tid.
–         Ja, det er sant! sier legen.

–         Om åtte måneder kommer det en ny verdensborger – og du er moren!

Din verden vil nå bli helt annerledes og det er svært viktig at både du og faren forbereder dere så godt som mulig. Her er de viktigste økonomiske rettighetene du bør kjenne til, slik at du kan planlegge de nærmeste årene til beste for babyen som skal komme, deg selv og faren. 

 
Svangerskapspenger
På  bestemte vilkår er det mulig å få penger fra det offentlige spesielt i svangerskapsperioden. Disse pengene går ikke til fortrengsel for fødselspengene som omtales nedenfor. For dersom det er forhold på arbeidsplassen som kan skade fosteret og du som mor ikke kan omplasseres, kan du få svangerskapspenger til å dekke ditt inntektstap ved å ikke gå på jobben denne perioden. Svangerskapspenger beregnes på samme måte som fødselspengene nedenfor. 
    

Fødselspenger
Ved fødselen har moren krav på fødselspenger som utbetales fra det offentlige via trygdekontorene. Fødselspengene skal erstatte din lønn i permisjonstiden i forbindelse med fødselen. Fødselspenger beskattes som normal lønn. Slike penger gis også ved adopsjon.

            For å ha rett til fødselspenger må du ha omsorgen for det nyfødte barnet og ikke være i arbeid denne perioden. Velger du å ta delvis permisjon fra ditt vanlige arbeid, vil fødselspengene bli krympet i forhold til hvor mye du arbeider. 

Rett til penger
For å ha rett til fødselspenger må du (moren) ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før du starter med fødselspermisjonen (stønadsperioden).

NB! Din lønn på årsbasis (pensjonsgivende inntekt) i denne opptjeningsperioden må minst ha vært halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). 

            Faren har nå  fått en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. For at faren skal ha rett til fødselspenger, må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før hans del av stønadsperioden tar til.

            Men det er også mulighet for å få fødselspenger dersom du ikke har hatt vanlig lønn. For likestilt med yrkesaktivitet er perioder med sykepenger, stønad ved barns sykdom, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger eller dagpenger ved arbeidsledighet.

            Likestilt med yrkesaktivitet er også perioder med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning, ventelønn, vartpenger og løpende etterlønn fra arbeidsgiver samt tidsrom med avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. 

Hvor lenge?
Fødselspengeperioden er 10,5 måneder (42 uker) dersom du skal ha fødselspenger tilsvarende 100 prosent av din normale lønn. Men du kan forlenge fødselspengeperioden til et helt år (52 uker) dersom du bare krever 80 prosent av lønnen din.

            Dersom bare faren har rett til fødselspenger er perioden 29 uker med full lønn og 39 uker med 80 %.

            Dere som foreldre må velge hvilken lønnsdekning dere ønsker før fødselen. Valget gjelder da for hele perioden dere mottar fødselspenger.

            Adopsjonspengeperioden er tilsvarende 39 eller 40 uker. 

Beløpsgrense oppad
NB! Fødselspengene beregnes etter inntekten til den av foreldrene som har permisjon. Ved inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp, gis det ikke fødselspenger for den overskytende delen. Men du kan ta dette opp med arbeidsgiver fordi det er mange arbeidsgivere som likevel betaler resten, slik at du får tilsvarende full lønn i permisjonstiden. 

 
Engangsstønad
Kvinner som ikke har opptjent rett til fødsels- eller adopsjonspenger, får utbetalt en engangsstøtte. Engangsstønaden er skattefri.

            Kvinnelige studenter som er berettiget til Lånekassens fødselsstipend, får dette i tillegg til engangsstønaden. 

Selvstendig næringsdrivende
For selvstendig næringsdrivende beregnes fødselspenger på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (netto inntekt) for de siste tre årene som er ferdig lignet. Fødselspenger beregnes da av 65 prosent av netto årsinntekt i fødselspengeperioden. Også her gjelder begrensingen på seks ganger folketrygden grunnbeløp.

            Hvis du som næringsdrivende har tegnet frivillig tilleggstrygd for sykepenger med full dekning, vil du også få fødselspenger tilsvarende 100 prosent av netto inntekt.

            Den frivillige tilleggstrygden må være tegnet minst 10 måneder før fødselen eller adopsjonen. 

 
Deling av permisjonstiden
Mor og far kan velge å dele den lønnede permisjonstiden. Men visse uker må likevel benyttes etter bestemte regler:

O Tre uker av fødselspengeperioden må tas ut før fødselen. Blir ikke denne retten benyttet, faller den bort. (Mor kan også velge å begynne permisjonen 12 uker før fødselen.)

O Seks uker etter fødselen er forbeholdt moren. Det vil si at bare moren kan få penger i denne perioden.

O Seks uker er nå forbeholdt faren (fedrekvoten). Dersom faren ikke benytter disse ukene, vil de normalt falle bort. Det er et krav om at moren har arbeidet minst halv stilling. For enkelte fedre vil det være svært vanskelig å ta ut fedrekvoten. Det finnes derfor bestemmelser slik at moren kan få de fire ukene overført på seg. Den enkelte familie må da søke trygdekontoret om overføring av disse ukene til mor. Men det stilles svært strenge krav til slik overføring.

            Med dette er 13 uker av fødselspengeperioden bundet opp. Dette gjelder uavhengig av om man har valgt 42 eller 52 ukers permisjon.

NB! Utover dette kan foreldrene dele perioden mellom seg.

            Begge foreldrene kan etter avtale med arbeidsgiver, eksempelvis arbeide 50 % stilling og ta 50 % prosent fødselspenger hver. Stønadsperioden kan i så fall deles mellom foreldrene ved at begge arbeider halv dag eller at de arbeider annenhver uke. 

Inntektstap
Under fedrekvoten blir fars fødselspenger fortsatt beregnet i forhold til mors stillingsdel før fødselen.

            Dette kan innebære et inntektstap for enkelte familier. For å unngå at dette fører til at fedrene unnlater å ta fedrekvoten, åpner regelverket for at fedrekvoten kan ”klemmes sammen” og tas ut over kortere tid med full lønnskompensasjon. 

Sykdom eller ferie
Stønadsperioden for fødsel- og adopsjon kan utsettes hvis den av foreldrene som mottar fødselspenger eller barnet det mottas fødselspenger for blir innlagt i helseinstitusjon, eller hvis den av foreldrene som mottar fødselspenger er for syk til å ta seg av barnet.

            Fødselspengeperioden kan også utsettes hvis dere ønsker å ta lovbestemt ferie. Fødselspengeperioden regnes sammenhengende, og når ferien er avviklet, må resten av perioden tas umiddelbart. Ferien kan også utsettes til etter at fødselspengeperioden er avsluttet. 

 
Rett til fri fra arbeidet
Hver av foreldrene har rett til inntil ett år ulønnet permisjon for hvert barn. Denne permisjonen må benyttes i tilknytning til den lovfestede retten til permisjon ved svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsovertagelse av fosterbarn. Foreldrene kan ta permisjon samtidig.

Er du alene om omsorgen for barnet, har du rett til utvidet permisjon i inntil to år pr barn. 

TIDSKONTO kan gi deg fleksibilitet
Et enda mer fleksibelt tilbud til dem som ønsker å kombinere permisjon med arbeid er tidskonto. Ved å benytte tidskonto, kan foreldrene kombinere uttak av fødsels- eller adopsjonspenger  med nedsatt arbeidstid. Perioden med heltidspermisjon blir kortere, men fødselspengebeløpet bli det samme.

            Tidskonto er det antall uker av den samlede perioden for fødsels- eller adopsjonspenger som man velger å ta ut i kombinasjon med nedsatt arbeidstid. Det må lages en avtale med arbeidsgiver om tidskontoordningen. 

   
Nedsatt arbeidstid
Perioden strekkes altså ut i tid, og foreldre kan kombinere omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet uten å gå ned i lønn.  Tidskonto er et tilbud til arbeidstagere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som har rett til fødsels- eller adopsjonspenger, og som arbeider i mer enn halv stilling. Både mor og far kan benytte tidskonto. De kan velge å ta ut tidskontoen innenfor samme periode eller etter hverandre.

            Tidskontoperioden kan minimum være 12 uker og maksimum være 104 uker (to år). I tidskontoperioden kan arbeidstager velge å arbeide 50, 60, 75 80 eller 90 prosent av full stilling. 

Begrensninger
De tre ukene før fødselen og de seks første ukene etter fødselen, fedrekvoten på fire uker, samt den forlengende stønadsperioden ved flerbarnsfødsler, er unntatt fra tidskontoperioden. 

KONTANTSTØTTE for barn over ett år
Du har rett til kontantstøtte fra måneden etter at barnet ditt er fylt ett år til og med den måneden barnet fyller 3 år. Altså til sammen to år.

            Kontantstøtten ytes per barn uansett hvor mye du har av inntekt eller formue. Ordningen er skattefri.

            Normalt gis det ikke kontantsøtte samtidig med fødselspenger. Men ved bruk av tidskonto er det mulig å få kontantstøtte. 

Ikke heltids barnehage?
Vilkåret for å få kontantstøtte er at barnet ikke har fulltids barnehageplass med statlig driftstilskudd. Det gis gradert kontantstøtte dersom oppholdstiden i barnehagen er under 33 timer pr uke. 
 

Økonomiske og skattemessige støtteordninger
O Barnetrygden er den viktigste økonomiske støtteordningen for barnefamiliene. Det gis et beløp pr barn hver måned.

O Foreldre som har barn under 12 år, har rett til det såkalte foreldrefradraget i skatten. Dette er et fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn.

O Alle som forsørger barn under 19 år har rett til forsørgerfradrag i skatten. 

O Personer som har omsorg for små barn opptjener pensjonspoeng i folketrygden. Det gis 3,00 pensjonspoeng i året for ulønnet arbeid for barn under syv år.

 

Mer om dine rettigheter kan du lese på internett: www.trygdeetaten.no.

Har du spørsmål om denne tjenesten,
ring oss på 67 55 19 96, eller send en
mail: carsten@carstenfive.no

Ansvarlig utgiver: Godt Næringsliv AS
Ansvarlig redaktør: Carsten O. Five