SKILSMISSE: SLIK BLIR ØKONOMIEN DIN

Det er dyrt å gifte seg - enda dyrere å skilles. Fra å ha én felles økonomi - blir det nå to. Konfliktene står i kø og det er lett å bli den tapende part.
– Nei, vi kan ikke leve sammen lenger. Vi må skilles. Hvordan går dere så frem?

Alle separasjoner og de aller fleste skilsmisser skal behandles av fylkesmannen der du bor. Det er bare i særlige tilfeller at skilsmissesak skal reises for domstolene. Det kan være på grunn av overgrep fra den ene eller bigami.            Har dere felles barn under 16 år, må dere møte til megling før dere kan søke om separasjon.

            Du kontakter fylkesmannens kontor og får et søknadsskjema for separasjon. Søknaden sendes fylkesmannen i det fylket dere sist bodde sammen. Er det bare den ene som krever separasjon, er det god nok grunn til å kreve separasjon. Du trenger ikke gi noen begrunnelse ut over dette for å ha krav på separasjon.

            Skilsmisser kan være kompliserte og det kan være en fordel at hver av partene har sin advokat.

 

Fortsatt gift

I separasjonstiden er dere fortsatt gift. Ingen av dere kan derfor gifte seg på nytt i denne tiden.

            Hvis barna skal bo hos den ene, har denne rett til barnebidrag fra den andre (se eget avsnitt nedenfor) og utvidet barnetrygd.  Utvidet barnetrygd vil si at du vil få barnetrygd for ett barn mer enn du har fra før.

            I enkelte tilfeller kan den som har barna også få rette til stønad til enslig forsørger etter folketrygdloven – se nedenfor.

            Ved separasjonen opphører deres felles ansvar for underhold av familien. En av dere eller begge kan på dette tidspunktet kreve deling av boet etter reglene i ekteskapsloven.

 

Skilsmisse

Når det er gått ett år etter at dere fikk separasjonsbevilling, kan dere kreve skilsmisse ved bevilling av fylkesmannen. Det er ikke nødvendig at dere er enige om å skilles. Ønsker bare den ene skilsmisse, har hun eller han krav på å bli skilt, selv om den andre ikke ønsker det. Det er heller ikke nødvendig at dere er enige om fordeling av barna og andre viktige spørsmål rundt skilsmissen. Dette kan tas opp senere.

 

Hva skjer med barna?

Hvis dere har barn sammen, må det bestemmes hvem som får foreldreansvaret for dem. Det må bestemmes hvem barna skal bo fast sammen med og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha med barna.

            Er barnet under 16 år, må dere altså møte til megling før separasjons- eller skilsmissesaken bringes inn for fylkesmannen. Dere må møte til megling selv om dere er enige om fordelingen av barna.

            Målet med meglingene er at foreldrene skal komme frem til en avtale om barna. Avtalen bør være skriftlig.

 

Barnebidrag

Dere har begge plikt til å bidra til at barna skal ha det godt under oppveksten, og få en utdanning etter evner og anlegg. Bor barna hos den ene, må den andre oppfylle sin del av plikten ved å betale barnebidrag hver måned.

 

Nye regler

1. oktober 2003 kom det et nytt regelverk for barnebidrag. Det nye regelverket tar utgangspunkt i:

O Hva det koster å ha et barn (underholdskostnad).

O Mors og fars inntekt.

O Samværet med barnet.

Det tas som utgangspunkt at forsørging av barn er et privat anliggende, og at det derfor ikke er nødvendig å trekke inn det offentlige, dersom dere som foreldre kan komme frem til en avtale begge er tilfreds med.

            Dersom mor eller far ønsker at trygdeetaten skal fastsette eller endre barnebidraget, må begge foreldre betale et gebyr til staten.

            Om bidragsmottageren ønsker det, kan Trygdeetatens innkrevingssentral stå for innkreving og formidling av bidraget selv om foreldrene har inngått privat avtale. Dette er gebyrfritt.

 

Hva blir bidraget?

Den enkleste måten å finne ut hva bidraget blir, er å se på internett: http//bidragsveileder.trygdeetaten.no. De viktigste elementene i regelverket er slik:

 

Underholdskostnad

Den grunnleggende endringen i det nye regelverket ligger i prinsippet for utregning av barnebidrag. Det nye regelverket tar utgangspunkt i hva det koster å ha barn (ikke ut fra en prosentsats av den bidragspliktiges inntekt slik det gamle har vært).

 

Beregningen gjøres i fem trinn:

Trinn 1: ”Grunnmuren” i kostnadsmodellen er underholdskostnaden. Den består av:

O Forbruksutgifter som er faste satser avhengig av barnets alder. Det er tre aldersklasser.

O Boutgifter – en fast sats.

O Utgifter til barnetilsyn – fast sats eller dekning av faktiske utgifter.

Deretter trekks det fra for barnetrygd.

Trinn 2: Den totale underholdskostnaden deles i seks like deler. Underholdskostnaden fordeles så mellom mor og far i forhold til deres inntekt, rundet av til nærmeste sjettedel. Den bidragspliktige skal betale sin del av underholdskostnaden som bidrag.

Trinn 3: Når bidraget er beregnet, blir det vurdert opp mot den bidragspliktiges bidragsevne, slik at bidraget faller bort eller reduseres dersom den bidragspliktiges økonomi tilsier det. Bidragsevnen kommer man frem til ved å ta utgangspunkt i inntekt og deretter trekke fra:

O Skatt og trygdeavgift.

O Dekning av basisutgifter som boutgifter etter en fast sats.

O Eventuelt 50 prosent av underholdskostnaden til egne barn i egen husstand.

Trinn 4: Uansett bidragsevne skal samlet bidrag – det vil si alle barnebidrag den bidragspliktige skal betale – før samvær er trukket fra, ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den bidragspliktiges inntektsgrunnlag.

Trinn 5: NB! I regelverket får samvær med barnet betydning for bidragets størrelse. Fradraget er ment å dekke løpende utgifter under samværet. For å unngå unødig kompliserte regler og mye administrasjon, er samværet delt inn i fire samværsklasser:

O 2-3 netter pr måned, eventuelt to eller flere dager.

O 4-8 netter per måned.

O 9-13 netter per måned.

O 14-15 netter per måned.

Med utgangspunkt i disse fem trinnene kommer man frem til det endelige bidraget. Det er imidlertid ikke alle bidragssaker som passer inn i denne formelen. Derfor kan det bli visse justeringer i forhold til formelen.

Barnebidrag skal fortsatt indeksreguleres per 1. juni hvert år. Reguleringen skjer automatisk. Det er ikke nødvendig å søke om det.

 

Bidragsforskudd

Bidragsforskudd fra det offentlige gis etter behovsprøving. Det vil dessuten være bidragsmottagers forsørgingsevne som er avgjørende for størrelsen på forskuddet.

 

Økonomisk støtte til enslige

I tillegg til bidraget fra den andre av foreldrene, kan det også gis støtte fra det offentlige. Stønaden gis til ugift, skilt eller separert mor eller far som er alene om den faktiske og daglige omsorgen for barn. Den som mottar stønad kan ikke leve sammen med den andre av barnets foreldre. Du får heller ikke stønad dersom du lever i et ekteskapslignende forhold (samboerforhold) med en annen, og har gjort det i minst 12 av de siste 18 månedene.

O Overgangsstønad – stønad til livsopphold.

Stønaden gis som hovedregel i tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år. Stønaden er inntektsavhengig og reduseres også dersom forsørgeren mottar andre ytelser til livsopphold. Når det utbetales overgangsstønad får folketrygden (staten) rett til deler av det underholdsbidraget den andre av barnets foreldre skal betale. O Stønad til barnetilsyn

Dette gis når tilsyn med barn må overlates til andre på grunn av arbeid, utdanning eller lignende. Stønaden gis vanligvis til barnet har fullført fjerde skoleår, og gis med 66 % av dokumenterte utgifter opptil et maksimumsbeløp.

O Stønad til dekning av utdanningsutgifter når utdanning er nødvendig for å komme i arbeid. Dette gis bare i tidsrom hvor forsørgeren har rett til overgangsstønad.

O Tilskudd til dekning av flytteutgifter, når flytting er nødvendig for å komme i arbeid.

 

Lavere skatt

I tillegg til de bidrags- og støtteordninger som er nevn her, vil du som separert eller skilt og enslig forsørger også få enkelte endringer i skatten, blant annet overgang til skatteklasse 2.    

Har du spørsmål om denne tjenesten,
ring oss på 67 55 19 96, eller send en
mail: carsten@carstenfive.no

Ansvarlig utgiver: Godt Næringsliv AS
Ansvarlig redaktør: Carsten O. Five