Ofte er fellesgjelden laget slik at den er avdragsfri de første fem årene. Når de fem årene er gått og avdragene begynner, kan leien fort bli dobbelt så høy, som i den avdragsfrie perioden. Dermed går de månedelige utgiftene kraftig opp. De har gått på en gjeldsbombe.
Mange unge tror også de bare skal bo i de nye leilighetene noen få år og så flytte til noe annet. Det vil si at de ikke skal bo der når den avdragsfrie perioden begynner å løpe og derfor kun har gleden av en lav husleie.
Men når de skal selge, kan det være ingen er villig til å kjøpe leiligheten til den prisen de som selgere forventer. Kjøperne skjønner at husleien vil stige raskt og er ikke særlig villig til å betale en høy pris for leiligheten. Kanskje må prisen presses veldig lavt ned, for at selger skal bli kvitt leiligheten. For mange kan det bety en privatøkonomisk smell.
Ekstra ille er det at mange slike billige byggeprosjekter er organisert som frittstående borettslag. Når du har kjøpt deg inn i et borettslag, er du nemlig solidarisk ansvarlig for fellesgjelden til borettslaget.
Dersom en eller flere ikke er i stand til å betjene sin andel av felleskostnadene må du og de andre borettslagseierne være med å dekke de totale felleskostnadene.
Noen har måttet gi bort borettslagsleiligheten sin for kroner null, fordi de ikke er i stand til å betjene sin andel av fellesgjelden.
I verste fall kan borettslaget gå konkurs. Det er svært sjelden det skjer.
Men det er stor forskjell på borettslag. Har borettslaget opprinnelig vært tilknyttet NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund), vil det trolig også være medlem av Borettslagenes sikringsfond. Da vil sikringsfondet tre inn og støtte borettslaget i en vanskelig situasjon, slik at borettslaget ikke går konkurs.